Det Norske Akademis Ordbok

deformasjon

deformasjon 
substantiv
BØYNINGen; deformasjonen, deformasjoner
UTTALE[defårmaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deformatio (genitiv deformationis), verbalsubstantiv til deformare; se deformere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å deformere(s)
2 
(sterk) forandring i eller av et materiales form
EKSEMPEL
  • elastiske og plastiske deformasjoner
SITATER
  • et landskap med deformasjoner
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • jf.
     
    de unge, uten deformasjoner, så med respekt i blikket på de eldres deformertes ledd
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
     | jf. deformering