Det Norske Akademis Ordbok

defigurere

defigurere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdefigurerte, defigurert, defigurering
preteritum
defigurerte
perfektum partisipp
defigurert
verbalsubstantiv
defigurering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defigure:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk défigurer, av middelalderlatin defigurere 'avbilde'; jf. de-
BETYDNING OG BRUK
litterært
 misdanne
; deformere
SITATER
  • jeg maa gjøre alt mit til forat passere for et menneske, skjøndt et defigureret
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 222)
  • defigurerte og groteske ansiktsuttrykk
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 29.10.2015)