Det Norske Akademis Ordbok

debrife

debrife 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdebrifet, debrifet, debrifing
preteritum
debrifet
perfektum partisipp
debrifet
verbalsubstantiv
debrifing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´brifə]Uttale-veiledning
VARIANTdebriefeInformasjon
ETYMOLOGI
fra engelsk debrief 'spørre ut, avhøre', be debriefed 'avlegge rapport'; se også debrifing
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 holde oppsummering(smøte) etter en militær operasjon
 | jf. brife
2 
samtale om hendelsesforløp etter en krisesituasjon for å forebygge psykiske senfølger, især for innsats- og helsepersonell i forbindelse med ulykker, kriser o.l.
SITATER
  • barna må få anledning til å debriefe seg [etter en realistisk brannøvelse]
     (Laagendalsposten 12.09.2009/8)
  • mannskapene ble debrifet etter at leteaksjonen var over
     (Østlands-Posten 01.11.2016/3/3)