Det Norske Akademis Ordbok

debrife

debrife 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdebrifet, debrifet, debrifing
preteritum
debrifet
perfektum partisipp
debrifet
verbalsubstantiv
debrifing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´brifə]Uttale-veiledning
VARIANTdebriefeInformasjon
ETYMOLOGI
fra engelsk debrief 'spørre ut, avhøre', be debriefed 'avlegge rapport'; se også debrifing og debrif
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 gjennomføre oppsummering(smøte) eller grundig utspørring etter en militær operasjon eller etterretningsoperasjon
 | jf. brife
2 
snakke sammen eller med noen om hendelsesforløp etter en krisesituasjon eller dramatisk opplevelse, for å forebygge psykiske senfølger
SITATER
  • [etter å ha] pratet lenge nok til at vi føler oss debriefet og rolige, sovner vi igjen begge to
     (Erlend Loe Doppler 100 2004)
  • barna må få anledning til å debriefe seg [etter en realistisk brannøvelse]
     (Laagendalsposten 12.09.2009/8)
  • mannskapene ble debrifet etter at leteaksjonen var over
     (Østlands-Posten 01.11.2016/3/3)
  • vi tok en kaffe for å debrife etter at hun og Peter hadde vært på familievernkontoret
     (Tina Åmodt Den andre moren 22 2023)