Det Norske Akademis Ordbok

debrifing

debrifing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; debrifingen, debrifinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
debrifingen
ubestemt form flertall
debrifinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´brifiŋ]Uttale-veiledning
VARIANTdebriefingInformasjon
ETYMOLOGI
fra engelsk debriefing, avledet av debrief 'spørre ut, avhøre'; se debrife
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 det å holde oppsummering(smøte) etter en militær operasjon
; det å debrife
SITAT
  • sammen med sin stab, drar han til Bergen, der det skal være en såkalt debriefing, en gjennomgang av øvelse Teamwork som nå er avsluttet
     (Aftenposten 23.03.1984/16)
2 
samtale om hendelsesforløp etter en krisesituasjon
; det å debrife
SITAT
  • så snart legene hadde undersøkt dem, ble åtte av gislene hentet av politiet for debriefing og avhør på Politihuset
     (Tom Egeland Falken 467 2019)