brife
verb
UTTALE[bri:`fə]
ETYMOLOGI
avledet av brief; etter engelsk brief (verb) 'sammenfatte, orientere, instruere, forberede'; i denne betydningen trolig utviklet i norsk
BETYDNING OG BRUK
1
især flyvning, militærvesen
gi en kort forhåndsorientering (om fremgangsmåte, værforhold
o.l. i forbindelse med et oppdrag, et tokt, en operasjon)
| jf. debrife
SITAT
-
efter at besetningen er briefet om dagens tokt, begir vi oss ut til flyet(Morgenbladet 1982/36/9/4)
2
rettlede, orientere, instruere forut for et bestemt gjøremål
SITATER
-
[han] «briefet» for siste gang operasjonsplanen for sine medarbeidere(Aftenposten 1954/292/2/3)
-
han reiste til Habana for å «briefes» til den nye jobben
-
på møterommet satt et utvalg sjefer klar til å bli brifet(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
3
muntlig
forsøke å imponere
; kjekke seg
; braute
SITATER
-
Jens snakker en sju åtte språk flytende, men han er aldri breial, eller briefer med kunnskapene sine(Dagbladet 1984/275/15/1)
-
jeg [må] innrømme at jeg av og til prøvde å «brife» med ting jeg hadde pugget(Bergens Tidende 1977/270/55/1)
-
yes, sa Filla, og brifa med det eneste engelske ordet han kunne(Ingvar Ambjørnsen Kjempene faller 20 1987)
-
[han] brifet med riff fra Keith Richards repertoar(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
han brifet med å huske gudenavn som Huitzilopochtli og Tlaloc(Jan Kjærstad En tid for å leve 177 2021)