Det Norske Akademis Ordbok

daukjøtt

daukjøtt 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd dau; se død; i denne betydningen til dels sammenfalt med døv
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 | se dødkjøtt
2 
muntlig
 overflødig (og slapt) kjøtt på kroppen
SITAT
  • haanende bemærkninger om alt «daukjøttet», som enkelte nu havde lagt paa sig
     (Henrik Angell «Forbrydere» 95 1906)
3 
overført, nedsettende, kollektivt
 unyttige, uvirksomme medlemmer av virksomhet, gruppe e.l.
EKSEMPEL
  • et stort styre med mye daukjøtt
SITATER
  • foruden mig var der bare en eneste gut i klassen som var radikal. Resten var daukjøtt, som ikke interesserede sig for andet end for at seile om sommeren og rende paa ski om vinteren
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 161 1926)
  • [vi har] meget daukjøt i vore partiorganisationer
     (Social-Demokraten 1922/213/ 3/1)
  • mange av os, som i jobbeaarene har hat for gode dager, trenger til aa gaa av sig litt daukjøt i slitsom nasjonal produksjon
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 48 1926)
  • man må kvitte seg med daukjøttet. Dårlige sjefer mangler disiplin til å skylle vekk surosten
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 108 2012)