Det Norske Akademis Ordbok

dødkjøtt

dødkjøtt 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 blekt, svampaktig vev i arr og sår, som dannes istedenfor arrvev og hindrer tilheling
 | jf. grokjøtt, daukjøtt, kjøttvekt
SITAT
  • overført
     
    betalte jeg henne nå, ville mine penger bli forvandet til dissende dødkjøtt
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 332 1989)
2 
overført, nedsettende
 overflødige, uvirksomme elementer
 | jf. daukjøtt
SITATER
  • klubben har altfor mye dødkjøtt, passive medlemmer som ikke betaler kontingenten
     (Nordlansaposten 17.12.1981)
  • sommeren er den perfekte tida å hanke inn stemmer fra samfunnets dødkjøtt på
     (Klassekampen 30.06.2018/4)