Det Norske Akademis Ordbok

parlamentere

parlamentere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLparlamenterte, parlamentert, parlamentering
preteritum
parlamenterte
perfektum partisipp
parlamentert
verbalsubstantiv
parlamentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parlamente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra mellomfransk parlementer 'samtale; forhandle (med fiende)', til parlement; se parlament
BETYDNING OG BRUK
1 
forhandle, diskutere (i lang tid, i det vide og brede, frem og tilbake)
; akkedere
SITATER
  • nu faar det være nok med al denne parlamentering … Lad doktoren rende til helvede, før han faar vrid sig ut af denne knibe
     (Aftenposten 06.11.1914/4 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • «skjøt Soten de to russere ned helt uten videre?» … «Det tror jeg ikke … de parlamenterte visst en stund»
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 63 1935)
  • det kostet meg en hel del parlamentering å få henne til å falle til ro igjen, og overbevise henne om min farskjærlighet
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • gubbene står [på visning] med hvert sitt prospekt i hånda og parlamenterer
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 93 2016)
2 
kjekle
; (små)krangle
SITATER
  • verten … parlamenterte indtrængende for at faa [gjestene] paa dør
     (Sigrid Undset Jenny 335 1911)
  • to marinegaster … stod og parlamenterte med dørvakten med høy stemme
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 48 1954)