Det Norske Akademis Ordbok

"dømme i"

15 treff

  • æresdomstol

    substantiv domstol som er oppnevnt til å dømme i en æressak jf. æresrett ...
  • dommerpanel

    substantiv gruppe av personer utvalgt til å dømme i en konkurranse e.l. jf. jury ...
  • bondeting

    substantiv ting av bønder, (større) møte av bønder, i bondeorganisasjon ...
  • settedommer

    substantiv dommer som blir oppnevnt til å dømme i en rettssak i stedet for en dommer som er inhabil ...
  • official

    substantiv kirkelig embetsmann oppnevnt av biskopen til i hans navn å forhøre og dømme i rettssaker ...
  • politirett

    substantiv rettsregler som vedrører politiet, domstol (i en stiftsstad) som skulle dømme i politisaker, f.eks. overtredelse av ordensforskrifter ...
  • æresrett

    substantiv rett oppnevnt for å dømme i en æressak ...
  • vårfrembrudd

    substantiv vårbrudd ...
  • militær

    substantiv soldat, offiser (i uniform) ...
  • allmannating

    substantiv lokalt ting, hvor alle frie og våpenføre menn har rett og plikt til å møte jf. bygdeting ...
  • æressak

    substantiv sak som angår noens ære, sak som gjelder noens ære, selvrespektsak som skaffer en ære, heder ...
  • menneskerettighetsdomstol

    substantiv domstol opprettet under Europarådet i 1959 for å dømme i saker (mot stater) som har brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonen ...
  • tilkomme

    verb komme til noen, komme til (etter noe annet, etter at noe er fullført), komme til som tillegg (med rette) tilfallevære (naturlig) oppgave for ...
  • dømme

    verb avsi, felle dom (over), kjenne skyldig ved dom, person kjent skyldig ved dom, avsette (fra), fjerne (fra) ved dom, treffe avgjørelse (i et ikke-rettslig tvistemål eller t...
  • ironi

    substantiv det å (i hånende eller spøkefull hensikt) uttrykke noe man ikke mener, eller noe som er det motsatte av det man mener, slik at den egentlige mening skinner igjennom...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt