Det Norske Akademis Ordbok

allmannating

allmannating 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt almannaþing; første ledd sammensatt av prefikset al-, se all- og manna, genitiv flertall av mann; annet ledd ting
BETYDNING OG BRUK
i norrøn tid, arkaiserende
 lokalt ting, hvor alle frie og våpenføre menn har rett og plikt til å møte
 | jf. bygdeting
SITATER
  • Øretinget var allmannating, hvor alle frie, voksne menn møtte for å gi lover eller dømme i rettssaker
     (Grethe Authén Blom Trondheim bys historie I 12 1956)
  • på allmannatinget ble Olav Tryggvason tatt til enekonge over landet så vidt som Harald Hårfagre hadde hatt
     (NTBtekst 24.06.1991)