official
substantiv
BØYNINGen; officialen, officialer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
officialen
ubestemt form flertall
officialer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åfisia:´l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, i den katolske kirke
kirkelig embetsmann oppnevnt av biskopen til i hans navn
å forhøre og dømme i rettssaker
SITAT
-
erkebiskopens official hadde tat skarpt til orde mot det