Det Norske Akademis Ordbok

cymbal

cymbal 
substantiv
BØYNINGen; cymbalen, cymbaler
UTTALE[symba:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin cymbalum, fra gresk kymbalon, avledet av kymbos 'bekken'; se også foreldet form cymbel; jf. cembalo
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 slaginstrument som består av en stor, rund metallskive (festet på stativ) som man slår på, eller av to skiver som slås mot hverandre
; bekken
 | jf. hi-hat, krasjcymbal, ridecymbal
SITATER
  • levittene, Asaf-sønnene, stilte seg opp med symbaler for å prise Herren
     (Esra 3,10)
  • trommeslageren kalte til orde på cymballene
     (Knut Faldbakken Insektsommer 169 1972)
  • en grunnklang, anslått myk og morgensval av pikkolo, triangel og cymbal
     (André Bjerke Før teppet går opp 144 1973)
2 
musikk, nå sjelden
 hakkebrett
 | jf. cimbalom
3 
lite klokkespill (brukt i middelalderen)
4 
musikk
 orgelregister med høye overtoner