cymbel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; cymbelen, cymbler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cymbelen
ubestemt form flertall
cymbler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy´mb(ə)l]
ETYMOLOGI
eldre dansk form cymbel, cimbel, cimmel, cimle, via tysk Cymbel, Zimbel, fra gammelfransk cymble, av latin cymbalum; samme
ord som cymbal
BETYDNING OG BRUK
se cymbal
SITATER
-
om folk forsvimler, i Herrens himler utallig vrimler, som slaer paa cimler hin søde| vellydende cymbaler; fra salmen som nå er kjent som «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»
-
en vellugtende vind [rosenbuskens] vajende knopper, som gyldne cymbler slaaer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 214)