Det Norske Akademis Ordbok

cembalo

cembalo 
substantiv
BØYNINGet / en; cembaloet / cembaloen, cembaloer
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
cembaloet / cembaloen
ubestemt form flertall
cembaloer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[(t)ʃe´mbalo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk cembalo, forkortet form av clavicembalo, av middelalderlatin clavicymbalum, sammensatt av latin clavis 'nøkkel, tangent' og latin cymbalum 'bekken'; jf. cymbal, klavicymbel
BETYDNING OG BRUK
musikk
 klaverinstrument hvor strengene settes i svingninger med kileformede små plektre (til forskjell fra pianoets hammere) som står i forbindelse med tangentene
 | det viktigste klaverinstrument ved siden av klavikord i tiden 1400–1800
SITATER
  • hvad vilde vi ikke idag give forat kunne høre mesterens egne toner fra cembalet
     (Edvard Grieg Artikler og taler 159)
  • han hadde heftet sig ved en strykekvintet og cembalo
     (Knut Hamsun Men livet lever II 42 1933)
  • et kostbart flygel med tre trekk (cembalo med tre registertrekk)
     (Wilhelm Munthe Boknåm 268 1943)
  • det er mye musikk som nå vanligvis spilles på klaver, men som egentlig er skrevet for cembalo
     (Drammens Tidende 1968/66/6/5)
  • jf. dikttittelen
     
    For cembalo i september
     (Peter R. Holm 1978)