Det Norske Akademis Ordbok

klokkespill

klokkespill 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 spill, lyd av flere klokker som klinger samtidig
SITATER
  • med fromme sange, med klokkespil saa vide vi færdes i dale
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 139)
  • det fine klokkespil, den store dombjælde, de mange smaa messingbjælder helt ned til den tarvelige klokke under halsen på skydshesten – de ringer og klinger
     (Alexander L. Kielland Sne 10 1886)
samling, sett av avstemte klokker som bringes til å klinge ved hammerslag (brukt særlig i (kirke)tårn og i orkester)
EKSEMPEL
  • spille på klokkespill
SITAT
  • klokkespillet i [Oslo rådhus’] østre tårn spiller en folkemelodi
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)