Det Norske Akademis Ordbok

corrigendum

corrigendum 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; corrigendumet, corrigenda, corrigendaene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
corrigendumet
ubestemt form flertall
corrigenda
bestemt form flertall
corrigendaene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårige`ndum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin corrigendum 'det som skal rettes', gerundiv til corrigere 'rette'; jf. korrigere
BETYDNING OG BRUK
især i flertall
 noe som må rettes
; rettelse
 | jf. addenda et corrigenda, erratum
EKSEMPEL
  • et corrigendum til referatet
SITATER
  • det er blitt en 20–30 feil som må betegnes med Corrigenda
     (Ibsenårbok 1979. Brev 1845–1905 26)
  • alle disse «Corrigenda» – det må nå være et slit, både for leserne og avisa?
     (Avisa Nordland 09.12.2010/26)