Det Norske Akademis Ordbok

gerundiv

gerundiv 
substantiv
BØYNINGet; gerundivet, gerundiver
UTTALE[gerundi:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin gerundivus 'utførende', avledet av latin gerere 'bære; utføre, styre'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 latinsk passivt verbaladjektiv med betydningen ‘som bør, skal være gjenstand for det verbet uttrykker’