Det Norske Akademis Ordbok

bøyle

bøyle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bøylen, bøyler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bøylen
ubestemt form flertall
bøyler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bøi`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bygill; jf. tilsvarende dansk form bøjle, av gammeldansk byghil, bøgel, bøiel; trolig tildels fra tysk Bügel; opprinnelig diminutiv til bue, til samme stamme som i bøye
BETYDNING OG BRUK
1 
bueformet stykke metall, tre, plast e.l., særlig brukt som feste eller støtte for noe
 | jf. stigbøyle, krokketbøyle, hårbøyle
EKSEMPLER
  • bøyler i bh-en
  • bøyle til tannreguleringen
  • hun har pyntet seg med en bøyle i håret
SITATER
  • en jernlænke og i denne en åben bøjle
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 308)
  • hun hadde en stor bøyle av gull rundt håndleddet
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
1.1 
musikk
 U-formet rør på messinginstrument
 | jf. stemmebøyle, trekkbøyle
EKSEMPEL
  • bøylene på en trompet, en trombone
2 
fiske
 kløftet trestykke til å vinde opp line på
; klave
2.1 
line med 200 angler (som vindes opp sammen)
SITAT
  • 100 eller 200 angler danner et avsluttet stykke og kalles et linehundre når det er 100 angler, men en «bøyle» når det er 200 angler
     (Morgenposten 1936/60/1/6)