klave
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klaven, klaver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klaven
ubestemt form flertall
klaver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla:`və]
ETYMOLOGI
av norrønt klafi
BETYDNING OG BRUK
1
kløftet tre, bøyle av tre eller jern (i hesteskoform)
til å ha om halsen på kveg, særlig når det skal bindes
EKSEMPEL
-
sette klave på en ku
SITATER
-
[det var] vind saa trærne stod i en klave| bøyd, spent i bue
-
overførten ung mand som stod for tur til at faa klave om halsen| å bli forelsket og forlovet
-
det er dyrplageri å bruke klave på ungsau [som går i havn om sommeren](Nationen 1932/131/5/5)
-
trenger hun å få smidd en klave til geita si?(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
UTTRYKK
har man klave, får man alltid ku
ordtak
har man først skaffet seg tilbehøret til noe, så blir
det vel også en råd med tingen selv
2
dialektalt
to vinkelstilte stenger eller bjelker som er forbundet
øverst for å støtte opp om begge sider av gjerde, vegg e.l.
5
skogbruk
redskap (av jern eller stål) til å måle diameteren av
trær og tømmer med, med to armer, en fast og en bevegelig, eller begge
faste (innstilt for en bestemt diameter)
SITAT
-
det vanlige er at begge påslåerne bruker både øksa og klaven, men er det tett med blink, flatt lende og det bare brukes ett blinkebless, er det rimeligvis det mest rasjonelle at den ene bruker øksa og den andre klaven