bæring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bæringen, bæringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bæringen
ubestemt form flertall
bæringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
gave i form av mat som ektefolk har med til brudepar i
bryllup
| til forskjell fra beining som blir sendt med kjellermennene