Det Norske Akademis Ordbok

beining

beining 
substantiv
BØYNINGen; beiningen, beininger
UTTALE[bæi`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beine (verb) eller avledet av beine (substantiv); avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 det å gi en beine, hjelp
2 
om eldre forhold
 matgave (som man hadde med som gjest i bryllup)
; sending
SITAT
  • langveis gjæster, som ikke have afleveret sin bening aftenen iforveien, maae … see til at komme saavidt tidlig afsted, at deres bidrag bekvemmeligen kan metages i anretningen
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 145 1852)