Det Norske Akademis Ordbok

snøre

Likt stavede oppslagsord
snøre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnørte, snørt, snøring
preteritum
snørte
perfektum partisipp
snørt
verbalsubstantiv
snøring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av snor
BETYDNING OG BRUK
1 
dra, trekke (tett) sammen
; lukke ved hjelp av snor, bånd, lisse
EKSEMPEL
  • snøre støvlene
SITATER
  • snør dine sko
     (Arnulf Øverland Brød og vin 159 1924)
  • med stav i hånd og snøret skræppe
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 18)
  • naar du vil paa fjeldesti og skal nisten snøre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 523)
  • [de] snørte armene [mine] sammen på ryggen
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 62 1899)
     | bandt
  • snøret ind i former
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 233)
     | klemt, presset
  • på beina har hun hvite strømpebukser og snørte, hvite sko
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 118 1997)
UTTRYKK
snøre sin ransel
overført
 gjøre seg ferdig til å dra sin vei
  • [man] maa dømme selv, hvem der … er den uheldigst stillede [ved oppløsning av «frie ekteskap»] manden, der kan snøre sin ransel og ustraffet liste sig væk, eller hun som sidder kvar i den saakaldte frihed
     (Camilla Collett Samlede Verker 2 234)
  • at … Johan Svendsen efter sligt pekuniært resultat [av konserten] snører sin randsel og ser at komme bort jo før jo heller, er såre naturligt
     (Edvard Grieg Artikler og taler 71)
  • så var det på ny å snøre sin ransel med kurs for hovedstaden
     (Dagningen 28.03.1974/9)
snøre opp
åpne ved å løsne bånd, lisse
snøre igjen
lukke
  • han trakk skinnlua ned i pannen, snørte igjen anorakken og økte farten
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
snøre av
ta av ved å løsne på bånd, snor eller lisse
  • han hadde snørt av hende støvlene
     (Sigrid Undset Vaaren 202 1914)
snøre på seg
ta på seg (og stramme med knyting av lisser)
  • to ganger snørte jeg på meg Nike-skoa og løp i stekende varme
     (Stig Aasvik Lofotveggen 171 2017)
1.1 
refleksivt
 
snøre seg
 bruke korsett (snøreliv) eller svært trange og tettsittende klær for å virke slank eller for å få pen figur
SITAT
  • hun snørede sig og pyntede sin lille nydelige person
     (Alexander L. Kielland Jacob 40 1891)
1.2 
i uttrykk med refleksivt pronomen
UTTRYKK
snøre seg sammen
 | snøre seg til
trekke seg sammen
; trekkes sammen
  • nettet snørte seg sammen om forbryteren
  • en følsom leser kunne kjenne hjertet snøre seg sammen
     (Lorentz Eckhoff En verden 125 1964)
  • det snører seg til i halsen
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 100 2016)
1.3 
overført
 binde
; lenke
SITATER
  • klemt og snørt af alslags hensyn til sin stand
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 192)
  • jeg står som æslet, snørt i valgets bånd
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 19 1873)
2 
om angst, sorg e.l.
 presse voldsomt sammen (strupe, bryst, hjerte e.l.)
; kvele
; knuge
SITATER
UTTRYKK
snøre seg sammen
presse seg (knugende) sammen
  • han [stanset] pludselig med en følelse, som om brystet snørede sig sammen
     (Jonas Lie Gaa paa! 288 1882)
  • nu snørede Oles strube sig sammen paa en chikanøs maade, saa at det blot lykkedes ham at frembringe en dum lyd
     (Alexander L. Kielland Samlede novelletter 9)