Det Norske Akademis Ordbok

burnout

burnout 
substantiv
BØYNINGen; burnouten, burnouter eller burnouts▵
UTTALE[bø:´rnaot]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk burn-out, til burn out 'brenne ut'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skape friksjon, røykutvikling ved spinne med hjulene på et motorkjøretøy
 | jf. burne
SITATER
  • «burn out» er altså når man låser forhjulene for at bakhjulene skal spinne
     (Fredriksstad Blad 1981/193/22/4)
  • for uinnvidde kan det opplyses at en «burn out» skjer ved at olje tømmes over bildekkene. Hjulene spinner en tid på stedet hvil. Så skyter bilen full fart når oljene er slipt vekk og gummien «tar»
     (Demokraten 27.11.1983/29/1)
  • hyling i dekkene og såkalt «burn-out» bedrives til stor irritasjon for beboerne, som har bedt lensmannen gripe inn overfor villmannskjørerne
     (Nordlys 09.07.1988/14)
  • da Torgeir kom dro han en burnout for å varme opp dekka
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
2 
muntlig
 utbrenthet
SITAT
  • pr. i dag er jeg alminnelig uføretrygdet, diagnose «burn-out»
     (VG 25.05.1996/28–29)