burne
verb
BØYNINGburnet, burnet, burning 
preteritum
burnet
perfektum partisipp
burnet
verbalsubstantiv
burning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø:`rnə]
VARIANTERbørne (skjult børning)
ETYMOLOGI
fra engelsk burn 'brenne, svi'
BETYDNING OG BRUK
la bilhjul spinne på grus eller asfalt (slik at friksjonen
frembringer røyk og lukt av svidd gummi)
| jf. burnout
SITATER
-
under stor jubel … foretok den ene bilen efter den annen såkalt «burning». Kilovis svidd gummi ble liggende igjen på asfalten(Aftenposten Aften 12.05.1986/2)
-
natt til 17. mai fikk spinneglade haldensere mulighet til å «burne» på et industriområde – med politiets tillatelse(Dagbladet 22.04.1999/4)
-
han legger hånda på brekket, børner, slipper opp, bilen bykser framover