Det Norske Akademis Ordbok

bunnfarge

bunnfarge 
substantiv
VARIANTbunnfarve
ETYMOLOGI
første ledd bunn
BETYDNING OG BRUK
hovedfarge som annerledes farget mønster er påført, eller som andre farger trer frem
 | jf. grunnfarge
SITATER
  • bussene får sin egen, lett kjennelige dekor med hvit bunnfarge og røde og blå striper
     (NTBtekst 21.04.1987)
  • overført
     
    vore øine skjærpes av den kamp vi har med at naa til livets bundfarver
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 198 1927)
  • overført
     
    det erotiske [er] hele tiden til stede som bunnfarge [i Debussys musikk]
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 211 1948)