Det Norske Akademis Ordbok

grunnfarge

grunnfarge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTgrunnfarveInformasjon
BETYDNING OG BRUK
1 
fargelære
 en(hver) av flere farger som andre farger kan frembringes av ved blanding (etter en bestemt fargelære eller et fargesystem)
; primærfarge
2 
grunning
; bunnfarge
SITAT
  • kistene ble i Sjur Jamtseters tid [dvs. rundt midten av 1800-tallet] som oftest malt med grønt som grunnfarge
     (Harald Kristian Jære og Tore Sneve Sjur Jamtseter 30 2016)
3 
litterært
 dypeste, sterkeste, dominerende farge
SITAT
  • den tindrende fos under den bratte fjeldvæg, hvis mørke grundfarve brydes af de fine regnbuetoner, som skumstøvet frembringer
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter VII 88)