Det Norske Akademis Ordbok

presipitat

presipitat 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; presipitatet, presipitater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
presipitatet
ubestemt form flertall
presipitater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[presipita:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin praecipitare (perfektum partisipp praecipitatum) 'styrte ned'; jf. presipitere
BETYDNING OG BRUK
kjemi, nå sjelden
 stoff som felles ut av en løsning
; bunnfall
SITAT
  • [kilden] giver med blysukker et endnu uundersøgt praecipitat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 173)