Det Norske Akademis Ordbok

bufolk

bufolk 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
kollektivt, dialektalt
 bosittende folk
 | jf. bu, bumann
SITAT
  • han [var] reneier, seinoteier, sildnoteier, båteier, notebas og høvedsmand. Bufolket forstod ikke hvordan han overkom dette
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 183 1919)