Det Norske Akademis Ordbok

buddha

buddha 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; buddhaen, buddhaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buddhaen
ubestemt form flertall
buddhaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu´d:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra sanskrit, grunnbetydning 'den oppvåknede'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, ofte brukt som tittel
 person som har oppnådd den høyeste form for oppvåkning, nemlig nirvana, og som regnes som åndelig autoritet og forbilde i buddhismen
 | jf. bodhisattva
SITAT
  • Siddharta satt under et bodhitre da han nådde oppvåkningen og ble en buddha
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 118 2022)
2 
figur (skulptur eller annen avbildning) som forestiller Buddha, dvs. Siddhattha Gotama (død ca. 400 f.Kr.) som regnes som buddhismens grunnlegger
SITATER
  • to stykker springer bort og klapper Buddhaen
     (Nordahl Grieg Kinesiske dage 38 1927)
  • buddhaer i jade og stein
     (Jan Kjærstad Oppdageren 131 1999)
  • den nest største buddhaen i Sentral-Asia
     (Erika Fatland Høyt 100 2020)