Det Norske Akademis Ordbok

"brytes i"

17 treff

  • skjerpestoll

    substantiv stoll som brytes i berg under skjerping ...
  • skyggestripe

    substantiv stripe av skygge ...
  • reostat

    substantiv resistor hvor resistansen kan varieres uten at strømmen brytes i kretsen hvor den er koblet inn ...
  • altaskifer

    substantiv kvartsskifer som brytes i Alta, Finnmark (en av verdens største skiferforekomster) ...
  • monokromatisk

    adjektiv som består av bølger med én frekvens (bølgelengde), som svarer til en bestemt farge ...
  • bimåne

    substantiv lysflekk på himmelen som dannes når lyset fra Månen brytes i iskrystaller i luften jf. bisol ...
  • betinget

    adjektiv som det er knyttet visse forbehold til ...
  • blodmåne

    substantiv fenomen der Månen fremstår med rødlig farge når den ved total måneformørkelse bare lyses opp av sollys som brytes i Jordens atmosfære ...
  • bisol

    substantiv lysflekk på himmelen i en viss avstand fra Solen, dannet av lys som brytes i iskrystaller i luften, forekommer normalt i par, på begge sider av Solen jf. bimåne ...
  • portlandsement

    substantiv blanding av kalk (kalsiumoksid), kiselsyre (vannholdig silsiumdioksid), aluminiumoksid og jernoksidholdige råmaterialer som pulveriseres, blandes og brennes til begynnende smelt...
  • heksekjele

    substantiv heksegryte, heksegryte ...
  • vidunderland

    substantiv land som er fullt av vidundere, vidunderlige ting, land, verden, tilværelse av vidunderlig, ideell karakter jf. drømmeland, eventyrland, underland ...
  • sjattere

    verb frembringe eller (la) fremstå med (naturlig) skygge, frembringe skygge ved fin skravering e.l. ...
  • regnbue

    substantiv syvfarget lysbue som viser seg på himmelen når sollys brytes i vanndråper i luften, noe som minner om en regnbue eller henspiller på regnbuens symbolske betyd...
  • svikte

    verb bøye seg elastisk, gi etter (og brytes i stykker, falle sammen), (vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig, være upålitelig og...
  • svak

    adjektiv som har små fysiske krefter, som har nedsatt kraft eller funksjon, som har liten (militær) makt, styrke jf. svakelig, lite motstandsdyktig overfor slitasje, trykk eller an...
  • rød

    adjektiv som har farge som mer eller mindre ligner blodets (og den del av lysspekteret som avbøyes minst når lys brytes i et prisme), rødbrun, som betegnelse for kobberets ...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt