Det Norske Akademis Ordbok

bryter

bryter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bryteren, brytere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bryteren
ubestemt form flertall
brytere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bryte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
person som bryter (løs) noe
1.1 
person som bryter (gjennom) noe
2 
idrett
 person som driver med bryting, deltar i brytekamp
2.1 
muntlig
 stor, sterk kar
3 
gjenstand, innretning som bryter noe eller får noe til å bryte(s)
4 
innretning til å slå noe av og på med
; innretning til å bryte elektrisk strøm
5 
sisteledd i sammensetninger
 person som bryter avtale
1 
person som bryter (løs) noe
 | jf. steinbryter, veibryter
1.1 
person som bryter (gjennom) noe
SITAT
2 
idrett
 person som driver med bryting, deltar i brytekamp
SITAT
  • kampdommeren traadte frem foran rampen og præsenterede bryderne en efter en
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/9 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
2.1 
muntlig
 stor, sterk kar
EKSEMPEL
  • han var en ordentlig bryter
3 
gjenstand, innretning som bryter noe eller får noe til å bryte(s)
 | jf. bølgebryter, strømbryter
4 
innretning til å slå noe av og på med
; innretning til å bryte elektrisk strøm
 | jf. lysbryter, strømbryter
EKSEMPLER
  • elektrisk bryter
  • skru av, på bryteren
SITAT
  • hun trykker på bryteren til lyset over benken
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 75 1997)
5 
sisteledd i sammensetninger
 person som bryter avtale
 | jf. løftebryter, streikebryter, ekteskapsbryter