streikebryter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
vanligvis nedsettende
arbeider som utfører arbeid ved bedrift hvor de ansatte
har erklært streik (og som dermed bryter streiken)
| jf. arbeidsvillig
SITATER
-
streikebrytere var de usleste mennesker, som åndet Vorherres luft
-
borgerskapet [holdt seg ikke] for god til å benytte seg av streikebrytere(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 128 1982)
-
streikebrytere var satt inn på Hustad Fiskematfabrikk(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 224 1982)
-
ut med streikebryterne!