bryne
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; brynet, bryner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
brynet
ubestemt form flertall
bryner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry:`nə]
ETYMOLOGI
til bryne (verb)
BETYDNING OG BRUK
sandstein e.l. til å kvesse ljå, øks o.a. med og til skøytesliping
| jf. hein
SITATER
-
en dæmpet lyd af ljåens klang under brynet
-
eggen er sløv, men brynet henger på veggen(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
ljåen hans var fortsatt skarp. To drag med brynet fjernet rusten som sjølufta hadde lagt på eggen(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 206 2014)