Det Norske Akademis Ordbok

bryllup

bryllup 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bryllupet, brylluper
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bryllupet
ubestemt form flertall
brylluper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry`l:up]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brúðlaup, brúðhlaup, brullaup, bryllaup, grunnbetydning trolig 'brudeopptog'; i denne betydningen etter tysk Hochzeit 'bryllup'
BETYDNING OG BRUK
1 
fest som arrangeres for å feire inngåelse av ekteskap
SITATER
  • til bryllupet hun selv broderer kjolen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 99 1873)
  • brylluppet skal stå imorgen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 19)
  • [Anders] bad ikke Baard til bryllups
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 239)
  • dialektalt
     
    forgangsfolket i brøllopet
     (Peter Egge Hansine Solstad 61 1925)
  • dialektalt
     
    brøllop og barsøl
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 14 1959)
  • jeg ba dem om å være aktører i en politisk festforestilling under dekke av at det var mitt eget bryllup
     (Dag Solstad Roman 1987 293 1987)
  • sjøl fikk hun et bryllup der alle gjestene var fra hennes slekt
     (Atle Næss Østre linje 46 1994)
  • avisene og kjendisbladene dekket bryllupet [til Anita Skorgan og Jahn Teigen] som om det var en nasjonalbegivenhet
     (Marta Breen Piker, vin og sang 71 2006)
UTTRYKK
drikke bryllup
 (etter norrønt drekka brúðhlaup)
arkaiserende eller om eldre forhold eller forhold på landsbygda
 holde bryllup
ture bryllup
feire bryllup
 | jf. ture
  • så turer vi brylluppet i al stilhed oppe på værket
     (Henrik Ibsen Vildanden 173 1884)
2 
typografi, overført
 feil som består i å sette et ord eller en setning to (eller flere) ganger
 | til forskjell fra begravelse
2.1 
satsdel som er satt to ganger etter hverandre