Det Norske Akademis Ordbok

begravelse

begravelse 
substantiv
BØYNINGen; begravelsen, begravelser
UTTALE[begra:´v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til begrave; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å begrave(s)
2 
det å begrave en død
; det at en død begraves (med tilhørende seremoni)
EKSEMPLER
  • han var i sin onkels begravelse
  • presten forrettet ved to begravelser den dagen
  • begravelse på statens bekostning
SITATER
  • Eleseus ordnet med begravelsen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 243 1917)
  • borgerlig begravelse
     (Fluesoppen 1911/26)
  • jeg sendte blomster og en hilsen til begravelsen
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • besteforeldre[ne] var også tilstede under begravelsen
     (Dag Solstad T. Singer 128 1999)
  • når jeg er borte, skal ikke folkets tid og penger sløses bort på en stor begravelse
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
3 
foreldet
 gravsted
SITAT
  • kirkegaarden var pakfuld i omegnen af den Garmanske begravelse
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 351)
4 
typografi, overført
 feil som består i å hoppe over et ord eller en setning i manuskriptet to (eller flere) ganger
 | til forskjell fra bryllup
4.1 
satsdel som setteren har utelatt