hovedbøle
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
1
viktigste, mest sentrale del av et jordegods, en landeiendom
(som andre bruk sorterer under eller er stykket ut fra)
| jf. bøle
SITAT
-
slekten med Sølvberget som sitt hovedbøle ble spredd for alle vinder(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
1.1
overført, dels spøkefullt
viktigste, mest sentrale tilholdssted eller samlingssted
for en institusjon, en gruppe personer e.l.
| jf. hovedkvarter
SITAT
-
meteorologenes hovedbøle på Blindern(dagbladet.no 02.09.2015)
2
største, tallrikeste av flere dyrekull eller dyreflokker
| jf. bøle
SITAT
-
et stykke længer borte sad der to harer for sig selv; de hørte ikke med til hovedbølet, kunde jeg forstaa