hovedbøle
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
1
viktigste, mest sentrale del av et jordegods, en landeiendom
(som andre bruk sorterer under eller er stykket ut fra)
| jf. bøle
SITAT
-
slekten med Sølvberget som sitt hovedbøle ble spredd for alle vinder
1.1
overført, dels spøkefullt
viktigste, mest sentrale tilholdssted eller samlingssted
for en institusjon, en gruppe personer e.l.
| jf. hovedkvarter
SITAT
-
meteorologenes hovedbøle på Blindern(dagbladet.no 02.09.2015)
2
største, tallrikeste av flere dyrekull eller dyreflokker
| jf. bøle
SITAT
-
et stykke længer borte sad der to harer for sig selv; de hørte ikke med til hovedbølet, kunde jeg forstaa