brugde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brugden, brugder 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brugden
ubestemt form flertall
brugder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bru`gdə]
ETYMOLOGI
til dialektalt bregde (verb), av norrønt bregða 'bevege eller føre hurtig, svinge, kaste; bruke, iverksette; forandre,
omdanne, snu, skifte; ta opp eller bort; slutte med; bryte; klandre;
flette'; i denne betydningen med vekt på 'bevege seg hurtig';
jf. færøysk brugda; i denne betydningen med vekt på 'omdanne'
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
stor, planktonetende hai med lange gjellespalter og små
tenner
| vitenskapelig navn Cetorhinus maximus
SITATER
-
i havet er der … idelig kæmpen paa død og liv … brygder mod hvaler
-
tre av ni «norske» arter er utrydningstruet. Alt aktivt fiske av brugde, håbrann og pigghå er derfor forbudt(Fredriksstad Blad 24.04.2015/19)