Det Norske Akademis Ordbok

oppbryte

oppbryte 
verb
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
EKSEMPEL
  • oppbrutte skapdører
SITAT
  • kongeborgen vil jeg opbryde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 229 1862)