briolett substantiv BØYNINGen; brioletten, brioletter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall brioletten ubestemt form flertall brioletter UTTALE[briole´t:] ETYMOLOGI fra fransk briolette, av uviss opprinnelse, muligens til briller, se briljere eller til brillant; se briljant BETYDNING OG BRUK gemmologi oval eller pæreformet diamant med overflaten slipt i triangulære fasetter
