Det Norske Akademis Ordbok

briljere

briljere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbriljerte, briljert, briljering
preteritum
briljerte
perfektum partisipp
briljert
verbalsubstantiv
briljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brilje:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk briller 'skinne, glimre'
BETYDNING OG BRUK
glimre med oppførsel, fremragende dyktighet
SITATER
  • [NN] er ei stor sangerinde nok til ret at brillere som Nattens Dronning
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 105)
  • naar konkurrencen er fri, kan den overlegne brillere
     (Arne Garborg Trætte Mænd 139 1891)
  • han talte for at brillere
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 127 1915)
  • Olympen, hvor hun briljerte i unge pikeroller
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 68 1924)
  • [NN] briljerte da Brasil snudde mot Hviterussland [og vant 3–1]
     (dagbladet.no 29.07.2012)
  • mangeårig topp-politiker Hadia Tajik regnes som en god debattant, ja, en som virkelig kan briljere i diskusjoner
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 24 2024)