briljere
verb
MODERAT BOKMÅLbriljerte, briljert, briljering 
preteritum
briljerte
perfektum partisipp
briljert
verbalsubstantiv
briljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brilje:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk briller 'skinne, glimre'
BETYDNING OG BRUK
glimre med oppførsel, fremragende dyktighet
SITATER
-
[NN] er ei stor sangerinde nok til ret at brillere som Nattens Dronning
-
naar konkurrencen er fri, kan den overlegne brillere
-
han talte for at brillere
-
Olympen, hvor hun briljerte i unge pikeroller
-
[NN] briljerte da Brasil snudde mot Hviterussland [og vant 3–1](dagbladet.no 29.07.2012)