briljant
substantiv
UTTALE[brilja´nt], [brilja´ŋt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
gemmologi
edelsten, særlig diamant, som er slipt med et stort antall
fasetter (vanligvis 58) som bryter lyset sterkt og gir en kraftig,
funklende glans
| jf. cabochon
SITAT
-
overført[la Madeleine] er en brillant i den store ædelstens-krone af Parises bygninger