briljant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; briljanten, briljanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
briljanten
ubestemt form flertall
briljanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brilja´nt], [brilja´ŋt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
gemmologi
edelsten, særlig diamant, som er slipt med et stort antall
fasetter (vanligvis 58) som bryter lyset sterkt og gir en kraftig,
funklende glans
| jf. cabochon
SITATER
-
overført[la Madeleine] er en brillant i den store ædelstens-krone af Parises bygninger
-
jeg skjønte det var briljanter, som er sine mange tusen kroner verd