brigding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri`gdiŋ]
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
bunt av 12 linbrugder
| jf. brugde
SITAT
-
naar de har faat tolv [brugder], binder de dem sammen til en brigding