Det Norske Akademis Ordbok

brigde

brigde 
verb
Informasjon
BØYNINGbrigdet, brigdet, brigding
preteritum
brigdet
perfektum partisipp
brigdet
verbalsubstantiv
brigding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri`gdə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brigða
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gjøre forandring i
; forandre
SITAT
  • hun fandt et stev hun engang hadde hørt, brigde [sic] litt paa det og sang det ut med sin klare sterke røst
     (Olaf Benneche Juvet 114 1928)
2 
dialektalt
 flette sammen, binde kurver eller nett
 | jf. brigding