Det Norske Akademis Ordbok

brifing

brifing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brifingen, brifinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brifingen
ubestemt form flertall
brifinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bri:´fiŋ], i denne betydningen [bri:`fiŋ]Uttale-veiledning
VARIANTbriefingInformasjon
ETYMOLOGI
fra engelsk briefing, verbalsubstantiv til brief; se brife; i denne betydningen se brife
BETYDNING OG BRUK
1 
især flyvning, militærvesen
 det å brife(s)
; forhåndsorientering og instruksjon om hvordan en operasjon skal utføres
EKSEMPEL
  • gi en kort brifing
SITATER
  • han fikk sin «briefing» på Rygge
     (Arbeiderbladet 1962/71/24/7)
     | Rygge flyplass
  • en briefing om situasjonen på solkysten
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
2 
mest administrasjon, fagspråk
 (møte hvor det gis) instruksjon før man går til en bestemt oppgave
SITATER
  • utvidet briefing av eksperter
     (Dagbladet 1960/181/6/7)
  • alle får nøyaktig briefing før de dykker ned til «Lossen»
     (Dagbladet 1968/160/12/4)
  • på taktikkmøtet før kampen, eller på briefingen som Rosenborg kaller det, ble det sagt at den første halvtimen kom til å avgjøre alt
     (Dagbladet 1971/256/8/1)
  • briefingen før pressekonferansen
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
3 
militærvesen
 instans som gir forhåndsorientering og instruksjon
SITAT
  • det er opprettet briefing for militærmanøvrer ved Pentagon
     (Dagbladet 1958/164/13/6)
4 
muntlig
 det å briske seg
; skryt
; brauting
 | jf. brife