brekkskavl substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI sammensatt av brekk og skavl BETYDNING OG BRUK sjelden svær bølge som bryter ; brottsjø | jf. havskavl SITAT brækskavlene taarnet sig op med faks paa ryggen (Sigurd Sivertsen Ramsvaag 12 1921)
