brekk substantiv BØYNINGen; brekken, brekker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall brekken ubestemt form flertall brekker UTTALE[brek:] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse, muligens til brekke eller til brekk BETYDNING OG BRUK sjøfart parti av dekket (på hvalkokeri) mellom opphalingsslipp og spekkplan
