Det Norske Akademis Ordbok

skavl

Likt stavede oppslagsord
skavl 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skavlen, skavler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skavlen
ubestemt form flertall
skavler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skavl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skafl 'snødrive; brottsjø'
BETYDNING OG BRUK
1 
snødrive, snøfonn med skarp kant
SITATER
  • sol [skinner] på skavlen
     (Henrik Ibsen Digte 121 1875)
  • frosne skavler, der hang faretruende udover tagrenden
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 2 1883)
  • andre steder havde [snøen] lagt skavl
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 244)
  • overført
     
    poseaktige pelshatter hvor sneen ble liggende i skavler
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 97 1972)
  • snøen hadde falt i høye skavler
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
  • [jeg gikk] gjennom sneen, over skavler, mot vinden
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • hist og her stikker en bar lyngrabb opp av skavlene
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 162 2022)
1.1 
brøytekant
SITATER
  • det var tissespor i skavlen ved siden av de parkerte bilene
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar 122 2000)
  • snøen måtte være fast og fin og samtidig brøytet opp i en skavl
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2 
brottsjø
 | jf. brekkskavl, havskavl, bølgekam
SITATER
  • et forskrækkeligt hav med svære bølger og hvide, mægtigt væltende skavler
     (Jonas Lie Rutland 33 1880)
  • [nordvesten] rører fjorden op i fraadende skavler
     (Johan Bojer Samlede verker III 3)
  • skavlen brøt båten ned med en gang
     (Aftenposten 1938/113/3/1–2)
  • ubåtjageren hufset i vei over bølgeberg med veltende og glinsende skavler
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
3 
dialektalt
 tanngard (især på dyr)
 | jf. tannskavl