Det Norske Akademis Ordbok

brå

brå 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbrått, brå
nøytrum
brått
flertall
brå
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bráðr, grunnbetydning 'kokende, het, dampende'; beslektet med brådmann, bre; jf. bråne og brå-
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 hastig, utålmodig (av vesen, i bevegelser)
SITATER
1.1 
oppfarende
; hissig
; snarsint
EKSEMPEL
  • være brå av seg
SITAT
  • du pleier … å være så brå i telefonen
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
2 
som skjer, inntreffer plutselig, uventet
; som skjer uten naturlig overgang
EKSEMPEL
  • en brå død
SITATER
  • lysvirkningerne blir saa skarpe, overgangen fra hvidt til sort blir saa braa
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 311 1903)
  • vaaren reiser sig, saa verden skjælver, og ved dens høie luftning, kort og braa, det brister frem, det grønne paa det graa
     (Olaf Bull Digte og noveller 53 1916)
  • Ingeborgs brå anfall av gråt og kraftløshet
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2.1 
som adverb
 plutselig
; med ett
EKSEMPEL
  • farens død kom så brått på ham
SITATER
  • hun foer op saa braadt, at rumpen røg tvert af
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 133 1879)
  • det havde ikke hastet så bråt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 87 1872)
     | hastet så sterkt
  • kapteinen [kom] saa braat imod mig
     (Jonas Lie Rutland 64 1880)
  • braat kunde hun trække sin haand ud af hans og se paa den
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 123)
  • da svinger veien braat til høire omkring en udoverhængende fjeldhammer
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 62 1858)
  • ferga fikk sidesjø, det kom så brått på at hun nesten trillet av benken
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • han oppfattet stemmer inne, som stilnet brått da han banket i veggen
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
ha/få det brått
dialektalt
 ha, få hastverk
3 
dialektalt, med nektelse
 ikke fullt
; ikke riktig
SITATER