bortklatte verb BETYDNING OG BRUK 1 litterært klatte bort ; sløse bort 2 i adjektivisk perfektum partisipp; overført forkvaklet ; rotløs ; splittet SITAT stakkars Eleseus, han er saa bortklattet, saa endevendt (Knut Hamsun Markens Grøde II 208 1917)
