forkvakle
verb
UTTALE[fårkva´klə]
BETYDNING OG BRUK
1
ødelegge virkningen (av)
; spolere ved ukyndig, klossete behandling
| jf. forkludre
SITATER
-
alle vilde have kastet sig ind i foretagendet, delt, spredt, forkvaklet og forfusket det hele
-
alle de dyr, som menneskene har forkvaklet i sit billede
-
[ofte] har det hittil paa den maaten lykkes aa forhindre eller forkvakle spareforsøkene(Nationen 1931/201/3/1)
2
gjøre (en person) uskikket for livet, forskrudd og underlig
; gjøre skakk-kjørt
EKSEMPEL
-
forkvakles av en umulig oppdragelse
SITATER
-
er det da mig, som har forkvaklet dit sind, Gregers
-
en fransk sproglærer … bidrog til yderligere at forkvakle det barnlige sind
-
en skikkelse i familie med Ludvig Holbergs forkvaklede Jean de France og Erasmus Montanus
-
ved at vi gikk inn for å dyrke Stalin, ble vårt historiesyn allment forkvaklet
-
familie- og slektskonflikter som … satte sitt varig forkvaklende merke på dem
-
jeg ble forført og besnæret, bedratt og forkvaklet(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
2.1
ofte i adjektivisk perfektum partisipp
forkvaklet
forskrudd
; ødelagt
EKSEMPEL
-
et forkvaklet sjeleliv
SITATER
-
det var noget omdannet ved Eleseus … noget forkvaklet og stille ødelagt
-
fruentimmeraktig føleri, forkvaklet dømmekraft
-
det må være et spesielt ondt eller forkvaklet menneske som kan foreta seg noe sånt(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)